Kilebunnen

Den løypa er kanskje den som er mest brukt. Blir en form for fartslek. Det vil si at det blir en form for intervaller uten at man kjører systematisk i mange tilfeller. Hestene virker til å trives under disse forholdene. Pulsen følges nøye og underlaget har fokus. Denne løypa har også muligheter for mer systematisk trening, hvilket vil si at man kjører intervaller på den lettere delen eller i en av de korte bakkene.

Hestehagen

Denne delen er også fin. Her blir det nok litt tøffere om man kjører fra toppen av den bratte bakken i starten til enden. Den første bakken kommer vi nok alltid til å skritte opp. Skal hestene ha det rette trykket i økten, nytter det ikke å få stive bein før vi i det hele tatt kommer i gang med treningen. Kjører vi noen av øktene her, vil det nok bli seige hester med god distanseevne. Det er iallfall målet.